ØSTERLIDE

Om arrangementet

Med ønske et om å finne tilbake til egne røtter begynte gitarist Andreas Haddeland, sammen med folkesanger Liv Ulvik og perkusjonist Ulrik Ibsen Thorsrud, å forske i melodier og historier fra den norske folkemusikktradisjonen. Sammen har de funnet fram til et uttrykk som kler folkemelodiene i nye drakter, av florlette, såre, lyse, mørke, sterke og røffe fabrikater. I åpne musikalske landskap eller trange, klaustrofobiske musikalske rom bæres lytteren alltid videre av de uslitelige og tidløse folkemelodiene som er formet og slipt gjennom århundrene.

 

Trioen høster lovord langt utenfor landets grenser:

«Stemmen til Liv Ulvik er solen. Og den er snøen. Det er sakralt, og hun har en sakral tilstedeværelse i måten hun viser oss tonene. Og hun er søkende. Søkende etter nye måter å finne fram klanger i seg selv. Og faktisk litt overnaturlig i måten hun framfører dem på. Jeg blir nummen i kroppen når jeg hører den første salmen på plata, og kjenner at jeg griper etter noen romantiske formuleringer. Men dette er ikke bare Liv Ulviks plate. Når du lytter til den, forstår du det ganske raskt. For de to andre musikerne er også sterkt til stede. sterkt, men ikke markant, for de er alt annet en brautende. Ofte spiller de lett og lytter seg fram til overtoner, små nyanser, alltid i solidaritet til lydbildet som maner seg fram. Aldri kjedelig, alltid overraskende og originalt. Men selv om de ofte er luftig til stede, gir de også enkelte ganger motstand på røff måte. Røff og elegant. …en plate som er verdt hvert sekund med oppmerksomhet.» 
(Kjetil Bjørgan, Folkemusikk)

«...Det klanglege bakteppet er til tider både mørkt og diffust, men gitaren og perkusjonen blir aldri påtrengjande. Også rytmisk held Haddeland og Thorsrud tilbake. Berre på «Signelita» og «Inga Litimor» utfordrar dei Ulvik. Det er likevel den dynamiske dimensjonen i musiseringa som imponerer mest. Å spela svakt er ein kunst. Den kunsten meistrar denne trioen til fulle.«Dagen viger og går bort» er ein perfekt miks av vokal fraseringskunst, dronegitar, basstromme og sag.» 
(Lars Mossefinn, Dag og Tid) 

«Med sine utgangspunkt som improviserende musikanter og folkemusiker, har Østerlide skrota tradisjonelle tilnærmingsmåter og skapt sine egne innfallsvinkler, men med respekt, der de har møttes på tvers og der de utfyller og tydeligvis inspirerer hverandre på et herlig vis. Til sammen skaper de stemninger og fortellinger som det gjør godt å dykke ned i og bli værende i.» 
(Tor Hammerø, Nettvisen) 

«Østerlide evner på sin debutplate å fornye folkemusikken samtidig som de holder tradisjonene i hevd....Improvisasjon er en viktig strategi her....Bandet behersker også et stort spekter av stemninger, fra det hviskende til det brutalt støyende. Trommenebuldrer og drønner i flere av sangene, og Haddelands gitarer skurrer og lager feedback. Samspillet mellom akustiske og elektriske dissonanser får ballader som «Nykkjen» og «Varulven» til å låte både fryktinngytende og vart, gjerne i en og samme sang....» 
(Jon Mikkel Brock Ålvik, Morgenbladet) 

"Vissa klang och rytm-kombinationer får en att tänka på Mellanöstern och ger trots det genomgående lugnet en nästan dramatisk stämning. Ulvik verkligen omfamnar varje överton, varje kvartston och ger stor plats åt resonanserna som uppstår i denna nästan meditativa tolkning av norsk tradition».
(Luise Rube, Lira) 

«Tilnærmingen er avant, formet av kvedekunnskap og fornemmelse for fri melodiføring. En frihet som sjelden er mulig å formidle med tilsvarende styrke uten stødig forankring i det landskap det improviseres over. ...Østerlide [åpner] for å gjøre selv den strengt sneversynte mildere stemt til en mer åpen verden». 
(Aslaug Olette Klausen, Klassekampen) 

«... ambient guitar swells and percussive suggestions, creating a mysterious atmosphere that Liv Ulvik’s voice shines through like a beam of light in fog.»
(Liam Izod, Songlines) 

«Ulvik’s warm, crystal-clear vocals and her caressing, melodic delivery are at the center and articulates the traditional essence of these tunes but Haddeland and Ibsen Thorsrud embrace her vocals with gentle, spacious, and highly nuanced sonic envelopes....Together they have found an expression that dresses the folk melodies in new clothes, of sore, light, dark, strong and rough fabrics. In open musical landscapes or claustrophobic musical spaces, the listener is always carried along by the timeless folk melodies that have been shaped over the centuries.»
(Eyal Hareuveni, Salt Peanuts*) 

«I have a new favorite band. I am utterly obsessed with the otherworldly quality of Liv Ulvik’s voice and the way the ensemble pulls together and crafts sounds that feel like landscapes in your ears. It is uncanny. I had never heard of these musicians before a few weeks ago, and now I’m sure I will never forget them. The lyrics are in Norwegian, which I do not speak or understand, but these sounds paint a portrait that I resonate with deeply….These melodies and sounds are haunting in all the ways you want to be haunted». 
(Hannah Murrey, Corpsonore)